tirsdag 18. januar 2011

Gir Solskjær norsk fotball en ny dimensjon?

Solskjær varsler at Molde skal ligne United. I VIF har Martin Andresen gitt VIF-spillerne tro på kortpasningen. Årets tippeliga kan bære bud om at norsk fotball tar et steg videre.

På sin første dag på jobb sier Solskjær at han ønsker Molde skal likne United. Hva det betyr vet vi først etter at serien har begynt den 20. mars. Han sier blant annet at "Molde skal spille med flekible formasjoner og kunne rotere i både midtbaneledd og angrep." Likevel er det også mye norsk fotballkultur når han slår fast at han vil "vektlegge aggressivitet, press på ballfører og gjennombruddshissig fotball." Videre sier han at "det skal støttes opp om vår egen ballfører." Spennende å se hva det betyr.

Da Drillo og Nils Arne Eggen satte fyr på fotball-Norge på første halvdel av 90-tallet ble deres felles fotballfilosofi nærmest for et vatikankonsil å regne i norsk fotball. Gjennombruddshissighet ble det altoverskyggende mantra i den offensive delen.

Når assistent Bjørn Hansen etterhvert fikk utvidet sine fullmakter til å lære Eggens gutter defensiv organisering, ble stram soneorganisering det tilsvarende svaret i den defensive delen. (Det var i realiteten dette som la grunnlaget for at RBK virkelig slo gjennom i mesterligaen i 1996 ved at de også begynte å ta poeng på bortebane. Bjørn Hansens rolle i dette har alltid vært sterkt undervurdert.)

Denne gjennombruddshissigheten er fortsatt et sterkt kjennetegn på tippeligaen i forhold til andre ligaer. Grunntesen er at det det er de første sekundene etter at laget vinner ballen som er avgjørende. Da er motstander i ubalanse og derfor må støtet settes inn straks ved å spille ballen hurtig fremover, før motstanderen får organisert sitt forsvarsspill og får spillerne tilbake i sine posisjoner. I andre ligaer vil man se flere pasninger sidelengs, mens laget leter etter åpninger hos en motstander som har fått tid til å etablere seg i sin forsvarsformasjon.

Drillo forsvarer sitt syn med at det beviselig er mer effektivt, men også med et argument om at Norge ikke har forutsetninger for å være på høyde med andre land når det gjelder individuelle ferdigheter. Dette gjentar han også i desemberutgaven av Fotballtreneren (magasinet for Norsk Fotballtrenerforening). Vi må derfor være smartere og bedre organisert, hevder han. Norge har få innbyggere og vi har vinter. Der har Drillo et poeng. Men det kan likevel diskuteres hvor klokt det er å basere en nasjons fotballfilosofi på et slags kollektivt nasjonalt kompleks i form av en erkjennelse av at vi ikke kan bli like god med ballen som de andre. Det kan bli en slags selvoppfyllende profeti som svekker troen på våre muligheter og i seg selv begrenser utviklingen av norsk fotball.

Gjennombruddshissigeten har gitt norsk fotball mye suksess: Internasjonalt har nok lagene blitt bedre organisert og er bedre forberedt på våre "Break-Downs" enn de var på 90-tallet. Men det er effektivt. Det har likevel ført til flere lange pasninger, mindre småspill og dermed gitt norske klubber og spillere et mindre register å spille på.

Derfor er det interessant når Vålerenga spesielt i fjor lyktes med et tydelig valg i favør av den raske, enkle og ofte korte pasningen. Det betyr ikke nødvendigvis at man ikke er gjennombruddshissig men det betyr ofte at man kompromisser med den råeste utgaven av denne filosofien. VIF-stilen har noe litt unorsk over seg.

(I skrivende stund har VIF akkurat slått KFUM 3-2 i treningskamp..Vi får tro de blir hvassere i mars..)
Desto mer interessant er det å se hva Solskjær vil ta med seg fra United og hva han vil tilføre Molde og norsk fotball. United spiler med gjennombruddshissighet men også med evne til å eie ballen, spille hurtig fra side til side for skape ubalanse på flankene ved hjelp av offensive backer og gode ferdigheter en-mot-en.

Og om vel 11 måneder kommer Ståle Solbakken hjem for å ta over landslaget, med mye dansk fotballkultur i bagasjen.

Det er ingen grunn til å kaste vrak på prinsippene som har gitt norsk fotball suksess. Det er likevel utelukkende positivt om vi i 2011 får se Molde og VIF som går foran og utvikler norsk fotball videre. Spillere som stoler på egne ferdigheter, og som tør spille kort, trangt og hurtig når det er hensiktsmessig. Det vil berike norsk fotball - og gjøre nordmenn til bedre fotballspillere.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar