United overbeviser hjemme igjen. Nani er en kanspiller i verdensklasse og viser seg langt viktigere for United enn Rooney.
2-1 mot på Old Trafford er vel hva man bør forvente av ligalederen. Tre poengs ledelse og en kamp mindre gir pusterom før storkampen mellom City og tabelltreer Arsenal onsdag kveld.
Seieren kom imidlertid på overbevisende vis. Med 67 % ballbesittelse, omtrent alle sjansene var til United, og ikke minst: Med nøkkelspillere ute kommer reservene inn og viser klasse. Med Ferdinand, Carrick og Rooney ute, skulle man tro United var svekket. Inn kommer Smalling, Gibson og Hernandez inn og fyller rollene til gangs.
Det skal også sies at bevegelsen i laget er langt bedre enn i bortekampene mot Birmingham og West Bromwich. Viser til mitt tidligere innlegg om Uniteds forsiktige taktikk på bortebane.
Digresjon: Hvorfor er det akseptert som premiss at hjemmebane er en stor fordel i fotball, og laget går ut mer forsiktig fordi de er på bortebane? Det er vel uansett 11 mot 11 på en gressplen? Hvem ville godtatt at Håvard Bøkko sier han går litt rolig ut på 1 500 meteren siden løpet går i Calgary?? Noen bør snart gi et godt svar. På Idrettshøgskolen har Geir Jordet et interessant prosjekt på det merkelige bortebanesyndromet i fotball.
Det mest interessante ved kveldens kamp er imidlertid å se hva Nani betyr for United. Etter noen kampers fravær tilfører han United en dimensjon de sårt har savnet de siste kampene. En ren kantspiller som skaper bredde, kan utfordre og legger presise innlegg, gir laget et løft.
Det er også nesten fascinerende å se hvor stor respekt Stoke-spillerne har for Nani. De rygger når han har ballen i bena, og gir han ved flere anledninger større plass enn han burde få. 2-1-målet er et godt eksempel.
Stoke-laget har mange defensive ferdigheter, men så lenge respekten står i veien for ferdighetene så hjelper det ikke. Det mentale er avgjørende for å utnytte ferdigheter, også i fotball. Men i fotballen er det grovt undervurdert. Jeg kommer tilbake til dette, i forbindelse med VM i skiskyting i mars...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar