Trondheim-Ørn - en sekt?

Trondheim har to lag i eliteserien for kvinner. Trondheims-Ørn ligger på 8.plass. Kattem på nest siste og 11.plass. Det ene er imidlertid en del av et større felleskap. Det andre ikke.

Er det plass til to Trondheimslag i eliteserien? Med andre ord: Burde vi ikke ha ett topplag i stedet for to på nederste halvdel?

Jeg ser ingen grunn til at vi ikke skulle beholde to lag i eliteserien, og at begge lykkes. Sportslig bør det være fullt mulig å ha to lag i eliteserien fra Trondheim. Rekrutteringsgrunnlaget i landsdelen er mer enn stort nok, hvis det utnyttes. Det krever organisasjon og ikke minst økonomi. Økonomien og sponsorer er naturlig nok den store bøygen.

Konkurranse  blir det uansett. Det er jo det fotball handler om. Og for kort tid siden gikk Trondheims-Ørn ut i Adressa og annonserte at de ønsker seg de beste spillerne fra Kattem til neste år. Legitimt det. Men spørsmålet er: Hva går de i tilfelle til? Og hva tjener trøndersk kvinnefotball?

Trondheims-Ørn er et elitesierielag og kun det, med et minimum av organisasjon rundt seg for å være nettopp det. De to mest kritiske faktorene for toppnivået i trøndersk kvinnefotball er to ting: Rekruttering og organisasjon.

Hva er da rasjonalet i å ha et lag som driver for seg selv? For lenge siden var kvinnefotball bokstavelig talt kjerringa mot strømmen. Man drev klubbene på trass. Da kunne det kanskje gi mening å være en slik klubb. Det e veldig lenge siden. Nå er jentefotball masseidrett, men likevel: Internasjonalt er verdensener Norge for lengst akterutseilt. Fremdeles lever kvinnefotball i sponsorskyggen av andre idretter. Summen av dette er: Det finnes absolutt ingen gode grunner til at en eliteklubb av Trondeims-Ørns format skal fortsette å leve sin eremitt-tilværelse som en ren seniorklubb.

Tvert i mot er det åpenbart at trøndersk kvinnefotball har alt å tjene på at de to elitelagene utgjør toppen av hver sine pyramider i klubber med identitet og tilhørighet, og med organisasjoner rundt seg.

Ja, Trondheims-Ørn  har positive rekrutteringstiltak som andre klubber nyter godt av. Men de lever også fra hånd til munn og kaver for å holde hodet over vann.

Trondheims-Ørn fremstår i dag som en sekt. Sekter kjennetegnes av ønsket om økt rekruttering samtidig som man vil være mest mulig for seg selv. Og de kan oppleve positiv interesse fra omgivelsene som truende.

Med ønske om at man stikker fingeren i jorda og tar en gjennomgang av strategien håper jeg på en ny storhetstid for trøndersk kvinnefotball:  Heia Trondheims-Ørn!