Fortjent seier til City - men holder det helt inn?

Det er surt å si det, men City vant fortjent. Vi trodde at Ferguson og Uniteds rutine med slike kamper var deres styrke. Bildet ble motsatt av hva vi ventet. City spilte med autoritet og trygghet. Unitedspillerne var nølende og så ut til til å spille med høye skuldre.

Jeg tror United likevel kan dra dette i land hvis de holder hodet kaldt. Jeg tror ikke City tar seks poeng i de to siste kampene.


Første omgang var total Citydominans. Jevnt i starten, så enveiskjøring. United la seg for lavt, men ble også spilt lave. I tillegg utviklet de for stor respekt for Cityspillerne og rygget laangt før de turte å tackle. Særlig i første omgang. Var det riktig å legge seg så lavt? Hvorfor maktet ikke klubben med så sterk vinnerkultur og erfaring å roe  nervene til å spillerne sine?


Utallige United-overganger ble ødelagt av at noen av verdens beste spillere nølte med ballen og spilte den videre i feil øyeblikk. City fikk vise frem registeret av svært dyktige individualister. City ville mest. De presset høyt i hele første omgang og satset. De skapte nok til at da målet kom på corner på overtid i første omgang satt vi med følelsen av det bare måtte komme før eller siden.

I andre omgang tok United mer over. Petter Myhre sier City ble spilt lave. Synes det er vanskelig å si mange ganger, når blir man spilt lav og når velger man å ligge lavt..Men United maktet ikke å omsette ballbesittelse i store sjanser. Det gjorde City i større grad.

Men hva skjer nå? To kamper igjen, begge har 83 poeng, City åtte mål foran. City har kontroll og kan avgjøre selv. Men.. hvor mange ganger har vi ikke sett at lag som bare skal cruise inn ligagullet snubler uforståelig og skaper unødig spenning de siste rundene. Det skjer nesten hvert år.. Jeg tror det skjer i år også. Jeg vet ikke om det betyr at United vinner. Men jeg tror ikke City får 89 poeng. United får sjansen. Vil de ta den?

Er dette nøktern analyse eller ønsketenkning farget av United-lidenskap? Vet ikke. For alle som er vokst opp med at Manchester ikke er en by, men ett (til nød ett og et halvt) fotballag, så er ikke dette kvelden for objektive analyser, det var drømmenes og lidenskapens kveld i Manchester.  Og drømmen lever ennå. For de blå og for de røde.