Cupmareritt for RBK igjen..

Cupfinalen 2011 går uten RBK, for åttende år på rad.. Ålesund vant så fortjent så fortjent.. Men det er forunderlig å være til stede på en fotballfest der RBK feier over serielederen på søndag, for å se laget bli avkledd av Ålesund seks dager senere. Ustabilt.. det er hovedproblemet for RBK i år. Stusser på Jönssons disposisjoner, eller mangler på sådanne slik som kampen forløper.. Når laget ikke fungerer og så blir en mann mindre midtveis i andre omgang, så tenker visst Jönsson at det blir nok bedre hvis vi bare fortsetter som før, med en mann mindre..

59 minutter: Ålesund har akkurat gått opp i 2-1 og Issah får (et unødvendig) gult kort nr 2 og blir utvist. RBK har fullstendig gitt seg initativet i kampen og laget fungerer ikke verken defensivt eller offensivt. Hva gjør du som trener da? Som trener kan du ikke knipse i fingrene og få spillerne til å øke aggressiviteten, til å presse høyere og ta tilbake initiativet i kampen. Du kan rope, peke og jage på dem, men du kan ikke trylle det frem. Men det treneren kan gjøre, er å stokke kortene på nytt, ved å endre formasjon eller posisjoner, for å forsøke å skape ny dynamikk, gi spillerne mulighet til å starte litt på nytt. Når du er totalt ute av kampen, får 2-1 i sekken og mister en spiller, da bør du skjønne at noe må skje, og at du som trener må ta ansvar, ta et grep. Jönsson nøyde seg med å vifte og hoje og håpe det beste.

Hva skulle han gjøre? Det kunne vært flere muligheter. Grepet i seg selv ville hatt en egenverdi, for å endre kampbildet, Men han hadde 10 mann, i og med at Lago kom inn for Lustig så hadde han tre midstoppere på banen allerede. Dorsin var en av de få som fikk ting til å skje fremover. Han kunne ha kjørt tre bak, kjørt Dorsin frem på venstre midtbane, og dermed gitt Fredheim Holm muligheten til å operere i sin favorittposisjon i mellomrommet i midten, og dermed gitt laget både flere oppspillspunkt og Prica sårt tiltrengt støtte. 3-4-1-1. Hva hadde vi å tape?

Laget er ustabilt. Nøkkelspillere er ikke i form. Stallen er tynn. Mye av dette er ikke Jönssons feil. Men å ta grep som setter laget i stand til å ta tilbake en kamp hvor motvinden blåser rett i trynet, det er en viktig del av trenerens jobb.

I fjor var jeg i Ski Idrettspark og så semifinalemysteriet mellom Follo og RBK. Det var surt, men så surrealistisk at man ikke kunne gråte, og selvsagt en smule fascinerende å se et av tidenes askeladd-under i norsk cuphistorie på nært hold, i et lokalsamfunn som fullstendig uforberedt ikke skjønte bæra og knapt trodde sine egne øyne da cupfinaleplassen var et faktum.

Kvartfinalen i Ålesund fra TV-stolen, var bare, bare trist, og sinnsykt irriterende å se på. Skriver ut adrenalinet nå og vet det ikke går over på flere uker. Trenger noen heftige Europa League-kvelder utover høsten nå.