Kjelsås-VIF 2-1. Hvordan er det mulig? Hvordan kan 11 profesjonelle spillere, alle av landets beste, tape mot en gjeng amatører som trener fotball etter kontortid??
I høst så jeg Follo slå ut RBK 3-2 i semifinalen. Traumatisk, men samtidig fascinerende å se et lokalsamfunn oppleve et slikt mrirakel. Det skjer ikke ofte, men langt oftere enn man skulle tro.
En enkel forklaring er vel at forskjellen mellom tippeligaen og 2. divisjon ikke er astronomisk, og når tippeligalaget har en dårlig dag, ikke er fullt skjerpet, og amatørene har skrudd seg opp til årets happening, så er forskjellen rett og slett ikke så stor.
Det er kanskje ikke verre. Likevel burde de profesjonelle spillerne være så profesjonelle at det ikke skjer flere ganger i året i norsk fotball..?? Kan en grunn være at norsk fotball er så fokusert på lengderetning, gjennombruddshissighet at tippeligalagene i møte en gjeng kjempende løver av noen amatører, rett og slett har for smalt register når amatørene greier å tette igjen foran egen 16 meter. Mangler vi spanjolenes trygghet og kynisme som kan få oss til å bare trille ball, leke med motstanderen på tvers av banen, la dem løpe seg slitne, lokke dem fremover på banen og slå til når åpningene endelig kommer..?? Det er jo unorsk, men kjekt å kunne når det trengs - når Kjelsås, Homlia og Gjøvik-Lyn virkelig har skrudd seg opp til hjemmefest og holder på å ødelegge drømmen om Ullevål for 11 proffe menn som ikke har annet å tenke på enn å bli best mulig fotballspillere...
Hva er forresten Norges meste eksentriske cupbombe gjennom tidene? Forslag?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar