Fergusons hemmelighet

I dag tok Old Trafford farvel med Alex Ferguson. 26 og et halvt år som manager i verdens største klubb. Det er mer eller mindre umulig i dag. Alex Ferguson er et unikt kapittel i den moderne fotballens historie. Vil du vite hemmeligheten? Da går vi tilbake til en kald vinterdag, 7. januar 1990. Ferguson har styrt klubben i over tre år, og United møter Nottingham Forest på City Ground.

Det er FA Cup. Ferguson tok over United tre år tidligere, 6. november 1986. Resultatene: 11. plass i 1987, 2. plass i 1988, ny 11. plass i 1989. Ingen titler. Denne kvelden, 7. januar 1990, ligger United allerede på nedre halvdel. De har ikke vunnet en kamp siden 18. november. Og presset mot Ferguson er så stort at det i britisk presse regnes for sannsynlig at tap mot Forest betyr takk og farvel. Han hadde jo allerede sittet i over tre år, uten suksess.

Robins scorer. Ett eneste mål som sender United videre i cupen. Hadde Ferguson mistet jobben med tap? Styreleder Martin Edvards hadde dagen før sagt at han ville beholde jobben uansett. Ferguson selv er i ettertid klar på at han hadde vært fortapt med tap. Jeg skal ikke dømme. Men i dag forteller denne historien et viktig budskap til fotballklubber over hele verden.

Om United hadde sparket Ferguson, hadde sannsynligvis de siste 23 årene i engelsk fotball sett helt annerledes ut - og Manchester Uniteds historie hadde sett helt annerledes ut. United vant. Ferguson ble. Det vi vet er: United beholdt Ferguson gjennom tre og et halvt år uten titler og stort sett svake resultater.

Lærdommen er at en klubb som skal gjøre suksess må ha en dyktig trener - OG en tålmodig klubb. Det vil si et styre som står ved sitt valg og gir treneren støtte gjennom stormene, til å bygge et lag over tid.

Hva er det med Fergusons egenskaper som ga ham den formidable suksessen? Mange har prøvd å svare? Jeg har berørt det tidligere og vil komme tilbake til det i senere innlegg. Men i alle disse analysene av hans personlige egenskaper, så er det en ekstern faktor som ikke skal undervurderes - han hadde en tålmodig klubb i ryggen.

Alle klubber som ansetter ny manager/trener drømmer om at de har funnet mannen som skal gi dem langvarig suksess. Logikken i dag, både i Norge og i England, er at de to første årene viser om man fikk rett. Hvis ikke prøver vi på ny. Ivar Koteng hadde vel sparket Ferguson sånn cirka i 1988?? Geir Solstad, styreleder i Viking, kanskje et år senere?

Valget av David Moyes tyder på at United har gjort en grundig jobb med valget av etterfølger. De har ikke søkt blant "A-laget" i Europa. Det er etablert et slags sjikt av europeiske supertrenere som er aktuelle for de største klubbene. United har sett bort fra Jose Mourinho og co. De har gått for en med beskjeden CL-erfaring. Til gjengjeld har han vært i èn klubb lenge, bygd et lag, bygd kultur, vist lojalitet, og at han kan samarbeide med andre over tid. Og han har vist svært gode resultater ut fra ressursene han har hatt til disposisjon. Lovende, spennende og sannsynligvis et riktig valg.

Og hvis du lurte.. Etter 1-0 seieren mot Forest, så tapte United de to neste kampene mot Derby og Norwich, og endte på trettende plass i ligaen. Men de vant cupen - tre og et halvt år etter første dag på jobben, og ble klar for cupvinnercupen, og dermed begynte eventyret.