Spill Jan god, Terje!

1. januar starter et nytt kapittel i RBKs historie. Jan Jõnsson overtar trenerstolen. Men det er Terje Svendsen som avgjør om han får rom til å lykkes.


Det finnes intet sete med større fallhøyde i norsk fotball enn trenerstolen i RBK, bare landslagssjefen er i nærheten. Selv om trenere i norsk toppfotball skiftes ut som like hyppig som undertøy, så er det de som stilles til ansvar for resultatene i klubben. Det er en kortslutning.

Hvem ansetter og avsetter trenere? Det er styrene som legger grunnlaget for gode eller dårlige resultater. Over tid. og resultater, prestasjoner, kvalitet, skapes nettopp over tid.

Slik er det også i RBK. De ga Nils Arne Eggen tillit i 1988. De ga ham tid og rom, slik ballføreren får når pasningen er presis. (Det ble naturligvis lettere med The Double første året, men det var mange stormer de første årene. Hvem husker ikke våren 91?) Ikke minst fikk han rom til å være seg selv, og til å være sjef. Da Eggen forlot skuta i 2002, var Hareide naturlig arvtaker. Men da han stakk av, var ikke alternativene like opplagte. I møte med en slik utfordring avslørte også styret sin manglende kompetanse. I stedet for å innse at neste kapittel i historien starter, og starte noe helt nytt, ble klubben letende etter personer som kunne gjøre ting mest mulig likt Nils Arne. By Rise og Tørum var trenertalenter, men ikke i nærheten av å besitte den autoritet og tyngde som kreves for å stå av stormene på den mest forblåste toppen i norsk fotball. Det var inkompetente valg, av et styre som selv hadde ambisjoner om å føre klubben til høyt europeisk nivå, men som åpenbart manglet kompetanse til å gjøre jobben. Per Joar Hansen hadde allerede den gang mer erfaring og noe resultater og vise til. Men heller ikke han var den gangen valgt på øverste hylle i Norden, men på øverste hylle i kategorien "hvem kjenner vi best her på Brakka."

Det var først ved valget av Erik Hamren at RBK ble kvitt Eggen-spøkelset på veggen. Da våget man å starte med blanke ark og gi en ny mann muligheten til å bygge noe eget og noe nytt. Dessverre forsvinner de beste litt for fort. Men valget av Jan Jõnsson viser igjen at man har skjønt at lista for RBK-trenere må ligge på topp nordisk nivå.

Moralen er at når styret først har gjort et kompetent valg, så er styrets jobb å stå ved sin beslutning. Gi mannen tid og rom til å prestere. Det betyr at Terje Svendsen og co skal stå last og brast med svensken også om det står 1.september på kalenderen og RBK ligger på femteplass. Har man valgt rett mann og gir ham muligheter vil resultatene komme. Ikke hver helg, kanskje heller ikke første året. Det kan gå uker og måneder uten at selv gode lag og gode presterer maksimalt. Men vet man at kvalitetene er der, kan man gi tillit, skape trygghet. Resultatene vil komme. Denne tryggheten er i seg selv prestasjonsfremmende, for enkeltpersoner og for gruppe.

Svendssen, Skutle, Hoftun, hornene på veggen.. Får Jõnsson være sjef? Han har erfaring, autoritet, Norges beste spillerstall og vinnerkulturen i veggene.

Får Jõnsson rommet og tida, så vil han lykkes. Det er styrets ansvar at så skjer. Som alltid.