Faste situasjoner - avspark og innkast

Fotballen blir mer og mer gjennomorganisert. Faste situasjoner, dødball er jo det som er enkleste å planlegge for. Stusser litt på disponeringen ved avspark og defensivt innkast.
Det finnes sikkert forskning på avspark. Men mitt inntrykk er at manglende strategi gjør at det ofte er en ulempe og ha avspark. Da Clint Dempsey scoret etter 31 sekunder i USAs åpningskamp, var det Ghana som hadde avspark. Da Sveits tok avspark etter at Frankrike hadde gjort 1-0, scoret Frankrike igjen, sekunder etterpå.

Avspark

Ved avspark har vi ballen. Like vel kan det være krevende fordi motstanderen ligger samlet på riktig side og kan storme fremover og legge press på oss. Det er nesten ikke rom å løpe i på motsatt halvdel heller. Hadde vært interessant å vite i gjennomsnitt hvor lenge et lag beholder ballen etter avspark.. Jeg vil tenke at det beste er å raskt å løfte ballen og spillet over på motstanders halvdel etter avspark. Hvis ikke kommer man fort under press og må spille med høy risiko. Men hvis man ikke gjør det uten plan er det det samme som å gi bort ballen. Siden det er få rom å bevege seg i kan man for eksempel planlegge for at den første lange ballen skal være en crossball. Dvs: Kort ordinært avspark - pasning på skrå bakover mot egen venstreside for å få motstander til å trekke over - lang crossball over mot høyre kant som stormer fremover, med to-tre spillere som følger for å vinne andreball. Det gir mulighet for tidlig gjennombrudd, spille flyttes tidlig opp på motstanders halvdel, samt at vi reduserer risikoen ved å bli satt under press på egen halvdel.

Defensivt innkast

Når motstander har innkast har de egentlig ganske begrensede muligheter. Nå ser vi bort fra innkast høyt opp hvor man kan kaste inn foran mål. Siden de fleste spillere ikke kaster mer enn opp mot 25-30 meter, er det et ganske lite område hvor ballen vil lande, med liten fart. Det gir oss muligheten til å låse av dette området, ved å markere alle spillere i dette området tett, dog ikke slik at vi blottstiller oss på andre deler av banen. Vi trenger uansett ikke mer enn en mot en, pluss en som kan ta spilleren som kaster i neste trekk. I moderne fotball har spillerne så god teknikk at man kanskje er redd for å bli dratt av ved å markere for tett i slik situasjoner. Uansett bør man organisere seg med tanke på at motstanders innkast skal representere en mulighet for oss. Så kan man også ha noen regler for hvilke muligheter man oppsøker, og som ballfører skal se etter når man har vunnet ballen ved innkast.
Spesielt gjelder dette når motstander har innkast langt tilbake på egen halvdel. Da er risikoen ved å flytte opp laget og låse av situasjonen enda mindre. Likevel ser vi stadig, også VM, at lag nærmest trekker seg tilbake når dette skjer. Man lar spissene markere, men ellers trekker man seg tilbake og lar motstanderen sette i gang spillet, i det som egentlig burde være en trengt situasjon med høy risiko for motstander. Innkast til motstander langt ned mot cornerflagget bør bety at man flytter opp, låser av situasjonen, og ser på dette som en stor mulighet for å skape målsjanse.

Mange lag har en spiller som er spesialist på å kaste langt, ala John Arne Riise. Denne tar kast langt opp på banen. Det vil ofte være uhensiktsmessig å flytte vedkommende spiller over for å ta kast langs hele linja.

Særlig på litt lavere nivå enn VM ligger det store muligheter i organisering ved motstanders innkast, siden spillerne ikke har like gode ferdigheter en mot en. På Hauketo G14 7'er, hvor jeg er trener, har vi etablert en regel om at motstanders innkast betyr "LÅS AV". Vi flytter hele laget over og markerer ut hver eneste spiller. Jeg sa til guttene før sesongen at vi skal gjøre det til en fordel for oss at motstander har innkast. Det har det blitt. Uten å ha ført statistikk vil jeg anta at vi i mer enn 90 % av tilfellene vinner ballen i løpet av 2-3 trekk etter  motstanders innkast.