lørdag 19. april 2014

Tilbake til røttene - eller bare to steg bakover?


«Og til de som synes det er mange som maser om at alt var bedre før; det er prisen man må betale for å komme tilbake til røttene.» Det skriver Fredrik Winsnes i spalten «Innspill» i Adressa 12. april. Winsnes mener RBK er utydelige i prosjektet med å ta klubben tilbake til røttene. Mitt spørsmål er: Hvis Eggen i 1988 hadde overtatt et RBK med knallsuksess basert på ballbesittende fotball, trygg defensiv organisering og 4-4-2 – og beskjed om å ta klubben til røttene -  da hadde klubbens gullalder aldri blitt noe av. Er det fortida som er RBKs største hinder?

Tankeeksperiment: Eggen kommer tilbake til RBK i 1988. Klubben har hatt knallsuksess gjennom hele 80-tallet med Arne Dokken, ballbesittende fotball og vekt på defensiv organisering. Trofeer og gullalder på Lerkendal. Oppdraget til Eggen: Tilbake til røttene - gi oss Dokken-fotball! Mesterligaepoken og triumfene over AC Milan og Real Madrid hadde aldri blitt noe av.

Enhver RBK-trener (og spiller) sin skjebne er å bli sammenliknet med klubbens fortid. Kanskje illustrerende at man på søndag tok sesongens første trepoenger mot formlaget Odd, og alle er misfornøyde.

Er «Tilbake til røttene-prosjektet» egentlig bare en måte å bremse utvikling på?

Fredrik Winsnes sitt innlegg er tankevekkende. Oppfatter ham slik at han støtter Tilbake til røttene, men mener det er halvhjertet.

For meg skaper innlegget imidlertid flere spørsmål om hele prosjektet.

Det er ikke noe galt med Eggen. Jeg hyller gjerne 4-3-3 og gjennombruddshissig fremoverfotball i strukturerte bevegelser. Problemet er at Eggen er ute. Han trener Orkdal. Hvem er sjef nå? Er det Perry? Er det Ivar K? Eller er det spøkelset til Nils Arne? Står de store pokalene i glasskapet i veien for utsikten til framtida?

90-tallet kommer aldri tilbake. Vi kan vinne store triumfer, og kanskje til og med lykkes litt i Europa, selv om fotballens utvikling har gjort det langt vanskeligere i dag enn i 99. Men det blir med nye spillere, nye trenere, endrede forutsetninger og en endret eller videreutviklet fotballfilosofi.

«Utvikling bygger på det eksisterende, og bør være kompromissløst forankret i nedfelte overordnede prinsipper. Endring er blanke ark og en ny start,» skriver Winsnes. Nyttig begrepsavklaring for videre diskusjon. Da er mitt spørsmål: Hvis det er utvikling man ønsker, er de «overordnede prinsippene» egentlig overordnede? Eller er de blitt detaljerte oppskrifter som hindrer utvikling? Og er de egentlig «nedfelt» noe sted?? Er de «overordnede prinsippene» egentlig bare spøkelset etter Nils Arne som svever i gangene og hindrer kraften og energien i et av landets sterkeste trenerteam i møtet med landets sterkeste spillerstall?

Jeg ville likt å se hvordan RBK definerer disse «overordnede prinsipper»? Og ikke minst… Jeg ville likt å se hvilke av 90-tallets bevegelsesmønstre og hvilke av Eggens postulater som IKKE inngår i disse «overordnede prinsippene» og dermed utgjør Per Joar Hansens (og kommende treneres) frihetsrom.

Inntil noen kan svare, så tror jeg ikke svaret finnes. Ingen har tatt den diskusjonen. Elefanten er fortsatt i rommet.

Hadde vært interessant å spurt alle styremedlemmer og hele sportslig ledelse det samme spørsmålet: Hva er «røttene»? Hvor mange forskjellige svar hadde vi fått? «Tilbake til røttene» kan kanskje være en god ide, men så lenge man ikke har definert hvor rota slutter og hvor stammen og de nye grenene begynner, så er «Tilbake til røttene» først og fremst en perfekt plattform for at noen alltid kan peke på noe som var bedre før.

Rent taktisk så har vel kanskje uansett har en klubb som lider av alltid å bli sammenliknet med fortidas seire mot Real Madrid ol.,pådratt seg en unødig hemsko med å definere et slikt prosjekt som defineres ut fra fortid, ikke framtid.

Overordnede prinsipper er i dette tilfelle på to nivåer. For laget med deres spillestil. Og for klubben og deres kultur og verdier. Mer om det siste kan du lese her.

Suksesskriteriet nr 1 i 1988 var dette: Nils Arne Eggen fikk lov til å bygge sitt lag. Ikke bare laget, han fikk frihet til i stor grad å prege klubben rundt laget også. (Selv om det er mange flere personer med undervurderte roller bak suksesshistoriens hans.)

Betyr «Tilbake til røttene» at man ikke vil la et geni få disse mulighetene igjen? Og ville han fått TID til møysommelig å bygge stein på stein i et nytt byggverk?

Utvikling er basert på overordnede prinsipper, der noe ligger fast og noe kan endres. Hva er fast og hva kan endres? Her må det gjøres en grundigere jobb - med blikket rettet fremover.
 

2 kommentarer:

  1. Veldig godt resonnert Øyvind. Enhver trener må finne sin egen måte, så lenge det git fremgang og stabilitet. Tilbake til røttene og beina på jorden er bare andre ord for stillstand og stagnasjon.

    SvarSlett