Fotball - et spill og en idè

Vietnam hadde mer og by på enn hakkete streaming av landskampen. Sammen med resten av Stortingets familie- og kulturkomitè fikk jeg møte prosjektet Football for all in Vietnam. Det er et samarbeid mellom NFF og det vietnamesiske fortballforbundet om å etablere breddefotball for barn i Vietnam. Siden 2001 har de bygd opp tilbud for 8000 barn, og utdannet et firesifret antall ledere, trenere og dommere.


Vietnam sliter med mange udetonerte klasebomber fra krigen. (Den som vi kaller Vietnam-krigen, men som de kaller the American War.) Derfor er også Norsk Folkehjelp med i prosjektet og rydder områder for bomber slik at man etablere fotballbaner for barna.

NFF stiller krav om 50 % jenter i klubbene for å gi støtte. Det har gitt en boost til jentefotballen i Vietnam. Landet har akkurat tatt steget opp i klassen av middelinntektsland, men er fortsatt et land som mangler svært mye på infrastruktur, og ikke minst det vi regner som rammer for en god oppvekst. Breddefotballtilbud for barn som dette betyr derfor mye.

Vi møtte en av klubbene i byen i Hue, ved Perfume River. Målgruppen var barn med ulike former for funksjonshemninger. Flere av barn var hørselshemmede, og noen hadde andre begrensninger. Barna som er i hele spekteret fra 6 år og oppover hadde lært seg god teknikk og spilleforståelse.

Fotball kan brukes til så mangt. Alle som har bein de kan bevege kan sparke en ball. Spillets ide er enkel, og idrettens grunnleggende ide er basisen og blir veldig tydelig på en fotballarena: Konkurranse på like fot. Uansett hvem du er, i det du entrer en fotballbane spiller det ingen rolle hvor du kommer fra eller hva du har i bagasjen. Du møter til dyst med andre og har bare deg selv, laget og spillet. En spiller er en spiller, og den som scorer flest har vunnet. Dersom du definerer deg selv over andre eller over reglene er hele ideen borte. Konkurranse på like vilkår.

Hvis noen lurer på hvorfor jeg ikke skrev kommentar til landskampen skyldes det at min forhåndsomtale hadde Vietnam i tittelen. Vietnamesiske myndigheter er skeptiske til blogger som skriver om Vietnam og sladdet bloggen min slik at jeg ikke fikk logget meg på. Landet er et diktatur, der noen løftes over andre. Ikke desto mindre er det fantastisk å se et fotballprosjekt der barn lærer et spill der en spiller er en spiller.

Derfor er også mer enn politisk korrekthet når Forbundet og klubbene har kampanjer mot rasisme eller annen diskriminering. Det er fordi det er mot hele spillets ide.

Derfor skal man heller ikke undervurdere betydningen av at VM i fotball hvert fjerde år, samler verden til dyst med en oppmerksomhet som overgår alle andre begivenheter.

Stor honnør til NFF for Football for all i Vietnam. For øvrig hører det med til historien at kampen mellom de unge vietnamesiske fotballspillerne og Stortingets familie- og kulturkomite, endte 6-4...